Shirocky

Shirocky

Karmøy Hundeklubb

AktiviteterPosted by Kennel Shirocky Sun, July 29, 2012 12:29:34

I går var jeg på Karmøy Hundeklubb med Gulliver, Ina og Brie.

Det var blitt surr med påmeldingene og dermed havnet ikke hundene i katalogen, og jeg spurte utstillingsledelsen om dette de ankom utstillingen fordi jeg på en eller annen "merkelig" måte kunne forutse at dette kunne det bli problemer med ut ifra hvem som hadde meldt på hunder. Jeg fikk beskjed om at dette var det ingen problemer med, fordi navnene på hundene var hengt opp utenfor ringen til informasjon. Det samme hadde skjedd med en hund av annen rase i samme ringen.

Vi gjorde det godt, vi. Brie fikk CK BIR, Gulliver fikk CK, 2BHK og BIR-veteran og Ina fikk cert og BIM.

Enkelte mennesker er bare så forutsigbare, så det kom ikke som noen bombe overhode på meg da jeg ble informert om at det var kommet klage på at hundene fikk delta til tross for at de ikke sto i katalogen. Det var blitt påstått at arrangøren ikke kunne utstillingsreglementet og at dette skulle tas opp med NKK. Dette virker noe merkelig for meg i og med at dette er en hundeklubb som har erfaring med å arrangere utstillinger i årevis. Hundene mine var lovlig påmeldt. Det som "forundrer" meg noe er at folk henger seg opp i hvorvidt utstillingsreglementet er fulgt når det gjelder andre, mens man synes det er helt ok at eier (fra samme vennekrets) av en hund, som fyrer seg opp på dommeren i ringen så han ikke får ta på den, bare får anledning til å trekke hunden som "ikke møtt" i stedenfor å korrekt kaste den ut av ringen med en 0 og anmerkning på utstillingskritikken at 0'en er pga gemyttet. Dette er da iallefall så langt ifra utstillingsreglementet man kan komme, man er vel klar over at etter 3 sånne anmerkninger så har hunden ingenting i en utstillingsring å gjøre på livstid? Er det også klaget fra det holdet på dette? Tvilsomt! Om det var noen som kunne lagt inn protest her, så var det jeg, men jeg har andre ting å gjøre når jeg er på utstilling enn å løpe rundt og forsøke å lage kvalm for folk. Jeg har ALDRI sett at disse folkene reagerer med å gi CK, cert, etc tilbake til arrangøren for hunder som har både bitt og annet som er imot utstillingsreglementet. Kanskje man synes at jeg bør begynne med det, bare slik at man passer på at alt går riktig for seg? Jeg synes forøvrig det er noe "merkelig" at protesten kom ETTER at resultatene var gitt i ringen, men OK, jeg kan bare gjette meg til at det har noe med Ina sitt resultat å gjøre (i og med at de andre hundene mine ikke var noen trussel for andre) og hvem som eier hundene. Man gjør seg fullstendig til latter og det er vel det som er kommet ut av den saken. Det er forøvrig trist at folk er så feige at de ikke kan spørre meg selv i stedenfor å sende andre folk i ærend for dem til utstillingsarrangøren.

Dette var en utstilling som begynte veldig bra for meg og mine hunder, men som endte i en katastrofe for min del. Ikke på grunn av de latterlige menneskene som jeg har skrevet om overfor her, men fordi jeg for første gang fikk oppleve Gulliver som syk.

Etter at han hadde vært i raseringen ble han lagt i teltet for å slappe av. Han var i kjempeform på morgenen og måtte roes ned i ringen for å løpe skikkelig. Jeg tok ham ut flere ganger i løpet av dagen og da var alt helt ok. Han sov og slappet av. Da jeg kom for å ta ham ut for å varme ham opp for BIS-veteranringen, kom han snublende ut av buret og klarte ikke holde seg på beina. Han var glad og lykkelig likevel, tigget etter pølse og og så etter ballen sin. Det var helt klart for meg at han hadde hatt et slag, til tross for at han var helt klar i øynene, lystret kommandoer, han reagerte ikke med smerte på noen ting da jeg trykket og klemte rundt på kroppen hans. Gulliver er en gammel mann, så man må kanskje forvente seg noen tilbakeslag, men dette kom som lyn fra åpen himmel på meg og alle andre som var der, og det var bare å pakke sammen og komme seg til veterinær. Jeg var sikker på at Gulliver ikke ville være med meg hjem igjen, og turen til veterinæren var også preget av dette. Jeg hadde venner som holdt meg oppegående hele turen og sendte meg positive tanker for å holde motet oppe.

Da jeg kom til veterinæren fikk jeg oppleve en side av Gulliver som jeg aldri har sett noen sinne. Han var redd. Han klynget seg til meg og ville helst bare ligge i fanget mitt. Vaktveterinær gjorde en god jobb for å sjekke alle reflekser og også hun var overrasket over hvor oppegående han var både til sinns og i kroppen. Diagnosen som foreløpig ble satt var enten slag eller akutt Vestibular Syndrome, noe som ikke er så uvanlig på gamle hunder. Hun syntes at han var i såpass bra form at vi vil prøve en hestekur med steroider på ham i litt over 2 uker og se hvordan det går. Resten av hjemturen ble noe lettere for meg. Jeg vet at dette kan gå riktig ille, men nå har jeg iallefall en mulighet til å forberede meg. Han kan enten være med meg i lang tid ennå, eller så lar jeg ham slippe med verdigheten i behold. Han har vært en så fantastisk hund at noe annet er utenkelig. Han skal avslutte livet på samme måte som han i går avsluttet utstillingskarrieren; med verdighet og mens han er på topp!

Tusen takk for alle de oppløftende ordene og tilbakemeldingene jeg har fått i løpet av gårsdagen og gjennom natten, det har virkelig vært utrolig å se den fantastiske støtten og oppriktige bekymringen som er vist overfor både Gulliver og meg.