Shirocky

Shirocky

Gulliver

ShirockyPosted by Kennel Shirocky Wed, September 19, 2012 08:23:55

INTCH NUCH DKCH WÜP DKV-11 BDSG-01 Gulliver von Negro Diosa

01.03.1999 - 18.09.2012

Det blir ikke lett å skrive dette, da det er vanskelig å sette ord på den ufattelige sorgen jeg føler i øyeblikket, men jeg får forsøke likevel.

I går tok jeg den vanskelige beslutningen om å ta farvel med Gulliver. Han ble ikke bedre av medisinene han gikk på og jeg vil ikke se en kanonhund som ham fallere. Han har alltid hatt en helse av stål. Dette viste han helt til det siste. Til tross for pusteproblemer ved aktivitet, var han fast bestemt på at lekene hans måtte være med på alt. Han fikk ikke lenger lov til å løpe løs da dette ville medføre at han hev etter luft. Vi var ute og gikk korte turer i bånd og da vi kom til elven sto han der med triste øyne og kikket på meg; "Skal ikke jeg få bade?" Dette var ikke noe liv for denne livsglade gutten. Han var vant med å springe løs, leke, herje og bade. Det var livet for ham. Da vi kom til dyrlegen i går, viste han seg plutselig fra sin beste side igjen, noe jeg er veldig glad for. Jeg fikk muligheten til å ta noen bilder av ham i minuttene før han døde hvor han var i full lek, og hvor han var som han alltid har vært og uten pusteproblemene. Halen gikk konstant og til og med da dyrlegen satte bedøvelsessprøyten gikk halen. Gulliver og jeg lå sammen på gulvet, som vi har gjort så mange ganger før, da han tok sitt siste åndedrag. Han har alltid vært der for meg så nå var det min tur å hjelpe ham. Han fikk en fantastisk avslutning på livet, og jeg sitter igjen med et stort tomrom i livet. Han har vært alt for meg i snart 8 år, og vi har vært sammen i godt og vondt i alle disse årene. Han har var den desidert beste hunden jeg noen sinne har hatt og møtt, og han hadde venner langt utenfor landegrensene og også innen andre raser. Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere dommere som aldri har glemt ham etter å ha hatt ham i ringen. Det er mange som kommer til å huske ham og minnes ham som den kanonhunden han var og det er jeg glad for.

Gulliver kom inn i mitt liv desember 2004 som omplasseringshund og det var kjærlighet ved første blikk. Han skulle etter sigende være en problemhund som folk ikke kunne håndtere. Han slåss så fillene føk med andre hunder, han var sint på naboen der han var, han stakk av hele tiden, etc,etc etc. Jeg så aldri noe av dette i ham. Han har vært i "slåsskamp" to ganger i løpet av de 8 årene jeg har hatt ham, og det har bestått i at han og Ici har stått og målt hverandre og tatt hverandre i nakken. Han har vært en av de mest sosiale hundene jeg har hatt, elsket alle mennesker - både store og små. Han har gått løs mesteparten av tiden, de siste 6 årene var han i bånd kun når han var på utstilling. På denne tiden har han stukket av 1 gang og da ned i elven for å bade. Det er ufattelig at denne hunden kan ha vært noen problemhund. Han elsket alt som kunne lekes med og kunne holde det gående i timesvis.

Det er så mange minner fra disse årene, hvordan han har vist sin ufattelig store kjærlighet for både meg og andre, våre utstillinger i inn-og utland hvor han var aktiv inntil 1,5 måned før han døde, hans lydighetsdebut, hans arbeidsglede i skogen, hans enorme glede over å få bade året rundt, hans omsorg da nakenhunden Joy falt i elven i november måned og han stupte uti og fikk henne trygt til lands, - jeg kan fortsette i evigheter. Han har alltid passet godt på oss alle og var aldri redd for noe som helst. Han var en once-in-a-lifetime-hund og jeg er glad for at jeg fikk lov til å beholde denne stolte gutten så lenge. Det kjennes godt å ha hatt en hund som jeg KUN har gode minner av.

Bildet ovenfor er tatt 10 minutter før han døde. Takk, Gulliver, for et fantastisk liv med deg, og for at du viste ditt sanne jeg helt til det siste. Du kommer aldri til å bli glemt og jeg kommer aldri til å få en hund som deg igjen.

It is with a broken heart that I write today, as yesterday I had to say good bye to the most fantastic dog I have ever had and met. The last 2,5 weeks he had problems with his breath when being in activity and he was on astma-medication for 15 days to see if could help. Yesterday he had problems even without activity, so I took the decition of letting my once-in-a-lifetime dog go. When arriving at the veterinary he was suddenly full of life and spirit again, and that made me incredible thankful. I could now have some beautiful pictures of him, and seeing him so happy at the very end was also a lot of comfort for me. To keep a dog that is used to running in the woods, swimming in the river all year, playing all day long if allowed calm, is not an option. He was going to end his life as the gorgeous, fantastic, happy dog as he was all his life.

The picture above was taken 10 minutes before Gulliver died. Thanks, Gulliver, for the fantastic companion you were for me the last 8 years. I couldn't ask for a more loyal and loving dog. You were allways around in good and bad times. There is no one over and no one next to you. I will allways have you in my heart and remember you as the proud man you were. In this hard time I have the happiness of being loved by a dog that I have good memories of only.

I wish to say thank you for all the kind words I have received from friends, breed enthusiasts, judges and all the rest of you all over the world the last 24 hours. Gulliver had friends far over the Norwegian boarders and this shows what a fantastic dog he really was.