Shirocky

Shirocky

Jozephine

ShirockyPosted by Kennel Shirocky Mon, March 03, 2014 11:23:47



Shirocky's Jozephine

10/5-2007 - 24/2-2014


Mandag 24.02.2014 skulle bli en sorgens dag her på Costa del Quaas. Jozephine var tydelig syk dagen før og hun ble så dårlig at jeg og mine gjester var usikre på om hun kom til å overleve natten. Magen hennes var enormt stor og hard. Jeg ga henne antibiotika på natten og hun virket noe bedre på på morgenen etter. Vi hadde avtale med Tu Dyreklinikk om at vi skulle komme på formiddagen på mandag, og vi kjørte da også temmelig tidlig herfra.

Jeg hadde nok hatt tanken på å miste henne i bakhodet, for jeg hadde tatt med kamera og tok en del bilder før vi gikk inn til veterinæren. Det skulle fort vise seg at det var lite å gjøre for Jozephine. Hennes livmor var enorm og den eneste løsningen ville være å sterilisere henne. Veterinæren anbefalte at hun skulle få slippe og det var jeg enig i. At Jozephine skulle måtte gjennomgå en så omfattende operasjon, med alle de andre tingene som var galt i kroppen hennes, var uforsvarlig. Om det hadde vært mulig, hadde operasjonen vært gjennomført uten betenkeligheter.

Jeg hadde aldri trodd at det var en livmorsbetennelse som skulle ta livet av Jozephine. Dette kom som en bombe på meg og alle andre som kjente denne hunden. Hun var solstrålen på bruket her, aldri en syk dag, alltid i godt humør og hoppende glad, og hun elsket alle mennesker, - liten som stor. Til og med når hun var så syk som hun var forrige søndag var det tydlig at hun forsøkte å berolige meg og trøste meg, enda jeg forsøkte å skjule hvor redd jeg var for å miste henne.

Jozephine har hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt. Hun var, som veterinæren også sa, hunden som alle andre ville avlivet for lenge siden. Jeg syntes det var riktig å gi henne sjansen til et godt liv, og det har jeg aldri angret på. Jozephine var ingen avlshund, hun var ingen utstillingshund. Hun var en skjønn jente som fikk leve livet som hun selv ønsket, og som ga meg utrolig mye glede. I en alder av nesten 7 år kunne hun fremdeles ikke gå i bånd. Hun har aldri hatt behov for det, hun har alltid vært løs og sprunget rundt i skogen og langs elva. Hun har styrt alt i sitt eget tempo og har sprunget villmann på samme måte som de andre hundene mine. Hun har aldri hatt antydning til halting eller smerte, til tross for at hoftene, som ble røntget igjen i januar, så helt forferdelige ut. Hvis hun hadde bodd i byen hvor hun hadde vært avhengig av å gå i bånd, hadde hun vært død for mange år siden. I stedet fikk hun mange gode år sammen meg meg, mine hunder og kattene.

På samme måte som Gulliver, gjorde Jozephine noe helt spesielt for meg før hun døde. Til tross for hvor forferdelig syk hun var, kviknet hun til og sprang glad og lykkelig rundt på fotballbanen utenfor veterinærklinikken. Mine hunder har, i minuttene før de døde, gitt meg muligheten til å huske dem som de alltid har vært. Ikke som syke, men som glade hunder, - fulle av liv. Det er til enorm trøst for meg som sitter igjen med savnet etter dem. Bildet ovenfor er tatt like før hun døde.

Jeg er utrolig glad for å ha hatt en hund som Jozephine og hun vil alltid være i mine tanker. Det er vanskelig å kjenne på den sorgen og tomrommet hun etterlater seg, og jeg ser det også på de andre hundene at det er noe som mangler hos oss. Vi savner den herlige hoppetussen, alle sammen.

Jozephine - always in my heart